Arkiv for februar 2009

Hvem trodde budskapet?

lørdag 28. februar 2009

«Hvem trodde det budskap vi hørte? Og for hvem ble Herrens arm åpenbaret?

Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham.

Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet.

Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig.

Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.

Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.

Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn.» Jes.53,1-7.

Alt har vel egentlig bare med vilje å gjøre? Noen sier: «Du tror det ikke før du får se det!» Jo, jo. Men hvis du ikke vil se eller høre, hva hjelper det deg da om du får tilbudet? En må sjøl våge å ville (ofre noe, f.eks. stoltheten) for å finne: Sannheten. Det gjelder nemlig å ydmyke seg og aldeles betingelsesløst ta imot budskapet om Jesus. Selv om det måtte koste. Venner, popularitet eller annet. Det er jo så enkelt, men likevel så vanskelig. For mange av oss. – Å svare Ham: JA. Jeg vil høre deg til. Hjelp min vantro.

kr

Rydd Herrens vei!

fredag 27. februar 2009

«I de dager stod døperen Johannes fram og forkynte i Judeas ørken.

Han sa: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!

Det er ham det er talt om av profeten Jesaia, som sier: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!

Johannes var kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og hans mat var gresshopper og vill honning. Da drog Jerusalem og hele Judea og hele landet ved Jordan ut til ham og ble døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.

Men da han fikk se mange fariseere og saddukeere komme til hans dåp, sa han til dem: Ormeyngel! Hvem lærte dere å flykte fra den kommende vrede?

Så bær da frukt som er omvendelsen verdig.

Og tro ikke at dere kan si ved dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan oppvekke barn for Abraham av disse steinene.

Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.

Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg – jeg  er ikke engang verdig til å bære skoene hans!  

Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild.

Han har sin kasteskovl i hånden og skal rense sin treskeplass. Hveten vil han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med ild som ikke kan slokkes.»  Matt.3,1-12.

Hvorfor rydder vi djevelens vei, istedenfor Herrens vei? Det må sannsynligvis være fordi vi ikke ser eller kjenner Sannheten. Og fordi vi ikke vet hvilken vei som er den klart beste. I tid og ikke minst i evighet. Vi kan umulig ha skjønt hvorfor vi fikk livet i gave – av Gud. At det ikke er HAN som er skyld i all elendigheten rundt oss og i oss. Han ga deg og meg en helt fantastisk og ufattelig, og aldeles ufortjent, mulighet til å velge den gode vei. Men vi valgte den gale. Vi ville ikke gå den smale, men den brede vei. Egoismens og selvrettferdighetens – djevelens vei. Som fører til fortapelse.

Den er virkelig uforstandig som gir Ham skylden for ondskapen. Nei, det er menneskene som er onde, ikke Gud eller Jesus!

kr

Lær meg å be, o Gud

torsdag 26. februar 2009

Lær meg å be, o Gud, Lær du meg bønn. Gi du meg barnets tro, Lær du meg bønn Så sjeler vekkes må Og de til deg kan nå, Frelse ved korset få, Lær du meg bønn!

2. Lær meg å be, o Gud, Lær du meg bønn. Vis du meg sjelers verd, Lær du meg bønn. Du jo i nåde ser Når jeg om kvelden ber, Nevner deg fler og fler, Lær du meg bønn!

3. Lær meg å be, o Gud, Lær du meg bønn. Tiden flyr hastig hen, Lær du meg bønn. Gi ved din Ånd du meg Visdom og kraft fra deg, Lær du meg selv din vei, Lær du meg bønn!

4. Lær meg å be, o Gud, Lær du meg bønn. Jesus, du kommer snart, Lær du meg bønn. La meg fra dagen het Legge i kveldens fred Nek for din trone ned, Lær du meg bønn!

Ray Mascher og Andrea Bötcher

Prøv åndene!

onsdag 25. februar 2009

«Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden.

På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud, og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av  Gud.

Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden.

Mine barn! Dere er av Gud, og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden.  

De er av verden. Derfor taler de av verden, og verden hører dem.

Vi er av Gud. Den som kjenner Gud, hører oss. Den som ikke er av Gud, hører oss ikke.  Av dette kjenner vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd. 

Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud.

Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.

Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham.

I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.

Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.

Ingen har noensinne sett Gud. Dersom vi elsker hverandre, da blir Gud i oss, og kjærligheten til ham er blitt fullkommen  i oss.

Av dette kjenner vi at vi blir i ham og han i oss, at han har gitt oss av sin Ånd.

Og vi har sett og vitner at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser.

Den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn, i ham blir Gud, og han i Gud.

Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Gud er kjærlighet. Den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham.

I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss, at vi har frimodighet på dommens dag. For slik som han er, slik er også vi i denne verden.

Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.

Vi elsker fordi han elsket oss først.» 1.Joh.4,1-19. 

Men hvordan prøver vi åndene eller menneskene, om de er av Gud? Ja det går klart frem ovenfor. Bekjenner de Jesus eller gjør de det ikke? OG: Det å bekjenne Jesus, er ikke bare noe man sier sånn uten videre. En kan for eksempel ikke bekjenne Jesu navn, men forkaste noe i Ordet som ikke skulle passe inn. Da bekjenner man ikke Sannheten, men sår tvil om den/Ham. Enten må en bekjenne HELE Ordet, eller så får man la det være. Så enkelt. Å trekke noe fra eller legge noe til har ingen fått myndighet til. Av Gud. Hver den som prøver seg på dette, vandrer virkelig farlig. Omvend deg du som har begynt å tvile på og erstatte det som står Skrevet med dine egne selviske/egoistiske tanker og ideer. Dette finner ikke Gud Herren seg i. Tro meg. Vær ikke så inderlig uforstandig å se bort i fra noe som helst i Guds Ord!

kr

Alt har sin tid

tirsdag 24. februar 2009

«Alt har sin tid, og en tid er det satt for alt det som skjer under himmelen.

Det er en tid til å fødes og en tid til å  dø, en tid til å plante og en tid til å rykke opp det som er plantet, en tid til å drepe og en tid til å lege, en tid til å rive ned og en tid til å bygge opp,

en tid til å gråte og en tid til å le, en tid til å klage og en tid til å danse, en tid til å kaste bort steiner og en tid til å samle steiner, en tid til å ta i favn og en tid til å holde seg fra favntak,

en tid til å søke og en tid til å tape, en tid til å gjemme og en tid til å kaste, en tid til å rive i stykker og en tid til å sy sammen, en tid til å tie og en tid til å tale, en tid til å elske og en tid til å hate, en tid til krig og en tid til fred.

Hva vinning har den som arbeider, av det strev han har med det? Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage seg med.

Alt har Gud gjort skjønt i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerte, men likevel kan mennesket ikke forstå det verk Gud gjør, fra begynnelsen til enden.

Jeg skjønte at de ikke har noe annet gode enn å glede seg og nyte godene i livet. Men når et menneske, hvem han så er, får ete og drikke og unne seg gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave.

Jeg forstod at alt det Gud gjør, det varer evig Ingen kan legge noe til og ingen kan ta noe fra. Slik har Gud gjort for at vi skal frykte ham.» Pred.3,1-14.

Er det ikke fantastisk fint, egentlig? Alt har Han en velsignet plan med. Se det! Han vil (lære deg og meg) noe med alle ting. Faller vi, har Han gitt oss en tid og mulighet til å reise oss igjen. Jeg er helt sikker på at alle mennesker sier eller gjør feil og bommerter, av og til. Fordi vi er mennesker, ganske enkelt. Men hvem streber vi for? Hvem er vår Herre og Gud? Hvem trenger og ønsker Hans hjelp og tilgivelse? Gud ser det, Han vet om deg. Ser og søker du Ham? Gjør det mens Han er å finne! Nådetiden kan fort være over.

kr

Kristus er verdens lys

mandag 23. februar 2009

Kristus er verdens lys – han og ingen annen, født i vårt mørke, født som bror blant brødre. Når han er nær oss, er vår Far å finne. Ære være Gud!

2. Kristus er verdens fred – han og ingen annen. Vi som er hans, må elske våre brødre. Kristus forener all Guds barneskare. Ære være Gud!

3. Kristus er verdens liv – han og ingen annen. Ofret for oss og sveket mellom brødre. Frelseren lever med sin Far, den høye. Ære være Gud!

4. Gud er vår jubelsang – han og ingen annen. Gud vil vi prise, hellig og treenig. Gud vil vi prise, Gud som er iblant oss. Ære være Gud! 

Frederik Pratt Green og Per Lønning

De ti bud

søndag 22. februar 2009

Hør Israel! Herren vår Gud. Herren er én.

1.   Du skal ikke ha andre guder enn meg.

2.   Du skal ikke misbruke Herren, din Guds Navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans Navn.

3.   Du skal holde hviledagen hellig.

4.   Hedre din far og din mor, så det kan gå deg vel og du må leve lenge i landet.

5.   Du skal ikke slå ihjel.

6.   Du skal ikke drive hor.

7.   Du skal ikke stjele.

8.   Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste.

9.   Du skal ikke begjære din nestes hus.

10. Du skal ikke begjære din nestes ektemake, tjenere, buskap eller noe som hører din neste til.

Kom til Jesus!

lørdag 21. februar 2009

«Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» Matt.11,28-30.

Det er vel ingen av oss som aldri strever med et eller annet? Noen ganger kan utfordringene kanskje kjennes litt vel tunge å bære. (Men er de i grunnen det?) Da er det overmåte godt å kunne få komme til Jesus, og hvile hos og i troen på Ham. For det er jo kun Han som kan få oss til å slappe helt av eller hvile fra alt kjaset og maset i verden.

For kristne er disse ordene en stor trøst, særlig når tingene kan kjennes litt for vanskelige, på en måte. «For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» Vi kan sikkert føle at byrden er kjempetung noen ganger. Men våre følelser er ingen troverdig målestokk. Fordi de er så bevegelige. Noen føler sånn og andre slik. Nei, vi får holde oss til Ordet. For det er Sannheten, og det står fast. Vi får prøve å se bort i fra hva vi/jeg måtte mene, og muligens våge å gi Jesus rett! Tør vi dette, eller koster det for mye?

kr

Løftene kan ikke svikte

fredag 20. februar 2009

Løftene kan ikke svikte, nei, de står evig fast! Jesus hvert ord har beseglet dengang hans hjerte brast.

Kor: Himmel og jord skal brenne, høyder og berg forsvinne, men den som tror skal finne: Løftene rokkes ei!

2. Gjør du som Abraham gjorde, – Sku imot himlen opp! Mens du da stjernene teller, Vokser din tro, ditt håp.

3. Tro, når det mørkner på ferden: Solen ei sloknet har! Kun noen timer – og siden Stråler en morgen klar!

4. Tro, når deg verden forfølger, Med deg i ovnen går En lik en gudesønn herlig. Prøven du trygt består!

5. Tro, selv om vennene svikter, Tro, når kun én står med: Jesus, din venn, vil deg følge Daglig med all sin fred!

6. Tro, under alt som deg møter, Snart du jo hjemme er! Da skal du evig få skue Det som du trodde her.

Lewi Pethrus og Thomas Ball Barratt

Gud elsker verden

torsdag 19. februar 2009

«For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.

For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.

Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.

Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde.

For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset.

Men den som gjør sannheten, kommer til lyset, for at hans gjerninger kan bli åpenbaret, for de er gjort i Gud.» Joh.3,16-21.

Her står vel i grunnen alt det vesentligste i Guds ord, i noen ganske få setninger. Disse ordene er særlig viktige å få med seg. At Han sendte sin Sønn til jorden for å korsfeste syndene våre/mine, kostet Ham ufattelig mye hån, smerte og lidelse. Vi har sannelig mye å takke Frelseren for!

kr